Øk verdien ved oppussing av boligen gjennom lån

I dagens hete boligmarked er det mange som har tjent gode kroner på salg av en bolig de nødvendigvis ikke har eid i så mange år, men det er en del triks man selv kan gjøre for å øke verdien. Blant annet gjennom oppussing, der de dyreste rommene som badet og kjøkkenet i de fleste tilfeller viser seg å være de som har størst betydning når verdien på en leilighet skal settes. Men også andre rom kan være viktige – og ofte skal det ikke mer enn litt styling eller et par strøk med maling til.

Oppussing av bad og kjøkken

Det er utvilsomt disse to rommene som er dyrest å pusse opp i de fleste hjem, men til gjengjeld er det også disse to rommene de fleste kjøperne legger mest vekt på når de skal by på en leilighet. Et nylig oppusset bad eller kjøkken vil trolig spare kjøperen for mye arbeid (og penger) og derfor er mange villige til å by høyere dersom standarden på disse rommene er god. I tillegg til at man naturligvis får en verdiøkning både fra megler og takstmann når disse rommene er pusset opp, slik at hvis man har mulighet til dette før et eventuelt salg så er det absolutt en god idé.

Det lureste vil naturligvis være å pusse opp kjøkken/bad så tidlig som mulig slik at man også får litt glede av rommene mens man bor i leiligheten. Å pusse opp for å selge måneden etterpå behøver ikke å være det som gir størst gevinst uansett. Det som også kan være viktig å tenke på er at man bør gjøre ferdig de andre rommene i hjemmet før man eventuelt begynner på de store prosjektene. På visning vil det være viktig at stue og soverom har flotte og innbydende overflater, og ikke bærer preg av slitasje eller gammeldags utseende. De andre rommene koster mindre å pusse opp, og tar langt kortere tid.

Maling av overflater og «småjobber»

renovate-in-recession-2

For å øke verdien på selve boligen, så må man nok pusse opp de nevnte rommene ovenfor. Men den egentlige verdien av boligen vet man ikke før man har lagt den ut for salg og fått bud på den – og er det noe som bidrar til å øke budlysten til kjøperne, så er det en leilighet som ser pen ut. Ofte skal det ikke mer til enn et par strøk med maling før hele overflaten får en ny og moderne look. Kanskje tar man seg også råd/tid til å legge nytt gulv, og eventuelt andre småjobber som en stylist mener vil øke sjansene for å få flere budgivere på kroken. For det å selge bolig handler mye om sistnevnte – jo flere man får med på budrunden, jo større er sjansen for at man sitter igjen med ekstra cash i lomma.

Få en profesjonell stylist før visningen

Et annet grep som er langt billigere og som heller ikke krever veldig mye av deg, er å alliere seg med en profesjonell stylist i forbindelse med visninger av leiligheten. En slik person kan nemlig se ting fra en kjøpers perspektiv, og har lang erfaring med hva som fungerer på visninger. I stor grad vil dette si at du kanskje må ommøbler og fjerne møbler/pyntegjenstander, rett og slett for at leiligheten skal ta seg bedre ut eller kanskje virke større. Uansett hvilke grep stylisten velger å gjøre, så er det fordi at man tror det vil stimulere potensielle kjøpere på visning.

Mange meglere har stylist inkludert i pakkeprisen dersom du velger de til å selge boligen din, og på denne måten kan dette være et enkelt og forholdsvis billig grep for å øke verdien på boligen. Man kan naturligvis også prøve å gjøre denne jobben selv, rett og slett ved å inspisere andre leiligheter for salgs – gjerne der man vet hva de ble solgt for – og kanskje la seg inspirere av stilen her. Kanskje vil det være verdt å bruke noen kroner på innkjøp av nytt interiør eller lignende som kan gjøre visningen ekstra attraktiv.

Mer info:
http://www.dn.no/privat/eiendom/2016/01/17/0949/Bolig/dette-kan-ke-boligverdien-med-hundretusener

Hvilket lån bør nedbetales først?

Generelt skal man alltid betale tilbake den dyreste gjelden først. Hvordan man går frem avhenger av hvilke gjeldsforpliktelser man har. Om man ikke har inntekter nok til å betale inn ekstra hver eneste måned, er det beste løsningen å frigjøre kapital fra det billigste lånet. Disse pengene kan man så bruke til å banke ned den dyreste gjelden, og helst på kortest mulig tid.

Skaff deg oversikt

Å finne den riktige rekkefølgen for prioriteringene, vil være forskjellig fra person til person. I vårt eksempel bruker vi boliglånet som den beste muligheten til å spare på gjeldskostnadene. Prinsippet blir det samme også for de som ikke har boliglån. Den gjelda som er størst og billigst i form av renter, er der du finner potensialet til ekstra nedbetalinger. For mange er dette billånet eller studielånet.

Hva koster lån og kreditter?

Med dagens lave styringsrente fra Norges Bank, ligger kostnadene på forbrukslån, smålån, boliglån, billån, studielån og kredittkort på omtrent disse nivåene:

Forbrukslån opp til 500 000 kroner har nominelle renter fra 7% og oppover, med et cirka tak på 20%. Rentene fastsettes individuelt for hver enkelt låntaker, der man får de beste rentene dersom man har god økonomi og betalingshistorikk.

Smålån opp til 50 000 kroner har nominelle renter fra rundt 9% og oppover. Som med store forbrukslån, fastsettes også her rentene basert på søkerens kredittscore. De aller minste smålånene kan ha årlige renter på over 100%, men de kreves tilbakebetalt på langt kortere tid, for eksempel innen 45 dager. Disse lånene er først farlige når de ikke blir tilbakebetalt som planlagt.

Boliglån i dagens marked kan ligge helt nede på 2% nominelt, avhengig av lånegrad og hvilken bank man bruker. Dette er billig historisk sett, men kostnadene på de store boliglånene løper så pass lenge (inntil 40 år) at det totalt sett blir snakk om veldig mye penger.

Billån har nominelle renter på rundt 5-6% og oppover, avhengig av bankens tilbud, verdien på bilen, lånets størrelse, egenkapital og så videre.

Studielån har rentesatser som fastsettes av den til en hver tid sittende regjering, og er i dag rekordlave. Den flytende renten er på rundt 2% når dette skrives.

Kredittkort har årlige nominelle renter fra cirka 17% og opp til 30%. Dette er noe misvisende da alle kredittkort gir en rentefri periode for alle kjøp av varer og tjenester (gjelder ikke uttak av kontanter). Betaler man kredittgjeld innen denne perioden, beregnes det heller ingen renter.

Be om avdragsfritak på boliglånet

house on packs of banknotes

For de som har boliglån, er det altså her vi finner den største muligheten til å frigjøre kapital. Disse lånene er som regel størst, tilbakebetalingstiden er lengst, og rentene er blant de laveste. La oss si at de årlige avdragene på boliglånet utgjør 50 000 kroner. Bruker du disse pengene til å i stedet betale ned kredittkortgjelden eller smålånene, kan det potensielt bety besparelser på flere titalls tusen kroner. Kredittkortgjeld på 50 000 som står i et helt år, utgjør 10 000 kroner bare i renter, når rentene er 20%. Her har vi ikke en gang tatt i, i og med at 20% rente faktisk er lavt i sammenheng med kredittkort. Det er fullt mulig å pådra seg både kredittgjeld og smålån som er dyrere enn dette.

Det som blir viktig om du bruker denne løsningen, er å ”hente inn igjen” det tapet du får med avdragsfrihet på boliglånet. Dette vil du klare ved å øke de månedlige avdragene en periode fremover. For å illustrere dette: Om du fikk 2 års avdragsfrihet, der du brukte de ekstra midlene til nedbetaling av dyrere gjeld, bør du deretter betale inn doble avdrag på boliglånet de neste 2 årene. Om inntektene ikke strekker til, prøv likevel å betale inn ekstra. Totalt sett blir besparelsene uansett betydelige.

Endre nedbetalingstiden aktivt

En annen måte å frigjøre kapital på, er å forlenge nedbetalingstiden. Hvis avdragsfrihet en periode ikke er aktuelt for boliglånet, kan du i stedet be om å få nedbetalingstiden forlenget. Da vil de månedlige avdragene bli lavere, og du frigjør penger som kan brukes til å banke ned den dyreste gjelden. Etter at den biten er ferdigbetalt, bør du henvende deg på nytt til banken du har boliglån i, og så be om kortere nedbetalingstid. På samme vis som med det å ”hente inn igjen” den avdragsfrie perioden, henter du inn igjen den tapte avdragsandelen du fikk på grunn av utvidet nedbetalingstid.
Betal aldri studielånet først

Studielånet er unikt på flere måter, og det er regelrett dumt å betale ekstra på dette lånet, dersom man har annen gjeld. For det første er Lånekassen ganske fleksible når det gjelder avdragsfrihet. Det er også mulig å få rentefritak fra Lånekassen, dersom inntekten din er lav. Rentefritak vil du aldri få fra andre banker. Studielånet går heller ikke i arv. Det vil si at om du skulle falle fra, vil ikke eventuelle arvinger måtte tilbakebetale lånet for deg. Dette i motsetning til for eksempel et boliglån, der gjelda er sikret med pant i boligen.

Refinansiering er et smart grep

Samtidig som det er smart å betale raskt ned på den dyreste gjelden, er det også mye å hente på å være rentebevisst. Refinansiering av spesielt kredittgjeld, forbrukslån og smålån er en mye brukt måte å kutte utgiftene. Poenget med refinansiering er å samle små gjeldsposter, ofte smålån og kredittkortgjeld, inn i et større forbrukslån med lavere renter. Dermed sparer man både rentemessig, og på færre månedlige termingebyrer. Se lånutensikkerhetguide.no hvor du kan låne penger uten sikkerhet og dermed refinansiere et lån til en lavere rente.