bank-loan-1940x900_30167

Hva vil et sentralt gjeldsregister bety for muligheten for å få forbrukslån

Innføringen av et sentralt gjeldsregister har vært diskutert i en årrekke uten at mye har skjedd. Fortsatt er det slik at det ikke finnes noe register over all privat gjeld i Norge, men dette kan endre seg innen lenge, noe som kan få konsekvenser for mange sin mulighet for å få innvilget et forbrukslån.

Hva er et gjeldsregister?

Som navnet antyder, er et gjeldsregister en database som inneholder detaljer om gjelden til en gruppe mennesker. I Norge er det snakk om å innføre et sentralt register som vil inkludere alle personer bosatt i Norge. Registeret vil inneholde informasjon om alle typer kommersiell gjeld hver enkel person har. Altså ikke bare forbruks- og kredittkortgjeld, men også studielån, gjeld til det offentlige, billån, boliglån og så videre. Ikke-kommersielle lån, som for eksempel lån fra familie og venner, vil ikke bli oppført i gjeldsregisteret.

Hvorfor ønsker man å innføre et sentralt gjeldsregister?

Med dagens situasjon har banker og finansinstitusjoner ingen måte å sjekke hvor gjeldstynget en person er, og dermed også liten mulighet for å avgjøre om det er forsvarlig at personen får innvilget et nytt lån. Enkelte typer lån, som for eksempel boliglån der det er tinglyst pant i fast eiendom, eller noen typer billån, vil være synlige i likningen eller på en kredittvurdering av personen, men dette dekker langt fra alle typer gjeld. De fleste gjeldsformer, som forbrukslån og kredittkortgjeld, har banken ingen mulighet for å sjekke, og de må derfor utelukkende forholde seg til de opplysninger låntakeren oppgir når det søkes om lån.

Problemet med dagens ordning er at når det søkes om et usikret lån, som for eksempel et forbrukslån eller et nytt kredittkort, så er søknadsprosessen basert på at banken har tillit til at opplysningene som søker oppgir, faktisk er korrekte. Hvis personen som søker om lånet, ikke oppgir informasjon om sine eksisterende lån, vil banken få et skjevt og unøyaktig bilde av personens privatøkonomi, og risikerer dermed å gi lån til personer som egentlig ikke burde få innvilget nye lån, fordi deres lånebelastning allerede er for høy i forhold til deres inntekt.

Flere aktører, blant annet Forbrukerrådet, er positive til opprettelsen av et gjeldsregister, da de mener det vil gi bankene en bedre utlånspraksis og det vil beskytte enkeltindivider mot å ta opp for mye lån, og dermed komme i et økonomisk uføre. Motstandere av et sentralt gjeldsregister, med Datatilsynet i spissen, mener at et slikt register vil stride mot hensynet til personvernet da alle innbyggere som har gjeld, vil bli registrert i registeret, mens det i praksis bare trengs for å beskytte en liten andel av befolkningen, nemlig dem som forsøker å ta opp mer lån enn deres økonomiske situasjon kan håndtere.

Hvordan vil et gjeldsregister påvirke forbrukslån?

Hvis banker og kredittinstitusjoner får et register som gjør at de kan forbedre sin behandling av lånesøknader og i større grad avslå søknader til folk som ikke har en økonomi som kan forsvare ytterligere låneopptak, er det naturlig å forvente at bankenes tap på misligholdt, usikret forbruksgjeld vil gå ned. Hvis man greier å luke ut den lille andelen personer som absolutt ikke bør ta opp forbrukslån, men som når de gjør det har en mye større sjanse for å misligholde lånet, kan dette føre til mindre tap for bankene, noe som i siste ende kanskje kan føre til at det generelle kostnadsnivået på forbrukslån går ned.

I dagens situasjon vet ikke banken hvor mye gjeld en gitt søker faktisk har, og dette er selvsagt noe banken tar høyde for i sine kredittscore-modeller som avgjør om et lån blir innvilget eller ikke. Her kan vi anta at en del personer som statistisk sett befinner seg i en høyrisikogruppe med tanke på sjansen for mislighold vil få avslag på deres lånesøknad, på tross av at deres privatøkonomi fint hadde greid belastningen det nye lånet ville medføre. Med et sentralt gjeldsregister ville situasjonen ha vært annerledes, og disse personene hadde sannsynligvis blitt innvilget lånet. Tilsvarende er det idag personer som har en høy inntekt og på papiret en solid privatøkonomi, men som i praksis er belånt til langt over pipa. Denne gruppen har, slik situasjonen er nå, ingen problemer med å ta opp ennå mer gjeld, men hadde, om banken visste om den eksisterende gjelden, fått avslag på nye lånesøknader.